Utforsking ved gjentakende selvmordsatferd

Hva gjør du ved livsfare?

Når en person er i livsfare, er det viktig å gjøre noe raskt for å ivareta personens sikkerhet. Hvis personen bekrefter konkrete planer om selvmord, eller du får en dårlig magefølelse, må du ta kontakt med hjelpeinstanser.

Dersom du jobber i kommunale tjenester, kontakt:

• 113 eller legevakt: tlf. 116 117
• fastlege (dersom den er tilgjengelig for rask hjelp)
• lokale akutt-ambulerende team ved distriktspsykiatriske sentre (der det finnes)

Jobber du i spesialisthelsetjenesten, må du raskt ha en vurderingssamtale. Involver gjerne pårørende, om mulig. Noen ganger er det behov for døgninnleggelse i psykisk helsevern.

Mennesker med gjentakende selvmordsatferd (kronisk suicidalitet) har ofte en relasjonsskade. De har dårlig erfaring med at andre vil hjelpe dem. De kan streve med å stole på andre og tvile på at de fortjener hjelp. For å mestre stress, bevare verdighet og oppleve kontroll over eget liv, kan personen bruke fantasier om selvmord som trøst og til følelsesregulering. Pasientene havner ofte i akutte krisesituasjoner.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte relatert til gjentakende selvmordsatferd. Mennesker med diagnosene komplekse traumelidelser, psykoseproblematikk, eller utviklingsforstyrrelser kan også ha et mønster med selvdestruktiv atferd.

Hvem skal vurdere?

Vurdering av personer med gjentakende selvmordsatferd skal gjøres av helsepersonell som har fått tilstrekkelig opplæring og kompetanse som sikrer faglig forsvarlighet. Dette skjer gjerne i spesialisthelsetjenesten. Ofte skjer vurderingen i sammenheng med utredning av grunnlidelsen.

Til grunn ligger føringene fra veiledende materiell (særlig kapittel 5) hvis du jobber i kommunen, eller nasjonale retningslinjer (PDF) hvis du jobber i spesialisthelsetjenesten. Høringsutkast om en ny nasjonal faglig retningslinje for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, kan leses på Helsedirektoratet.no.

Hva bør en spørre om?

Som hjelper må du være sensitiv overfor følelsene det kan vekke å bli spurt om selvmordstanker og selvmordsforsøk. Utforsk varsomt, bekreft og vis forståelse for følelsene bak tankene eller atferden. Dyp fortvilelse, skam eller redsel ligger ofte bak. Å bekrefte følelsene innebærer ikke å akseptere selvmordsatferd som mestringsmetode.

Ved gjentatte selvmordsforsøk eller selvskading bør følgende spørres om:

• Hva er de typiske situasjonene som leder til selvmordstanker, selvmordsforsøk eller selvskading?
• Hva forsøker personen å løse eller oppnå med selvmordsforsøk eller selvskadingen?
• Hva trenger personen for å redusere muligheten for å komme i selvmordsmodus i møte med situasjoner i livet? Hvilken psykisk lidelse ligger til grunn, som behandlingen må rettes mot?

I begynnelsen av utforskingen kan det være tvetydige, ulne og uklare svar. Personen vet kanskje ikke eller klarer ikke å snakke om det som utløser impulser om å dø. Det kan du også validere. Sammen kan dere utforske, slik at personen blir mer bevisst og triggende situasjoner tydeligere.

Noen teknikker

Det finnes ulike teknikker som kan hjelpe til med å gjøre det klarere hva personen forsøker å løse med selvmordsatferden. Det som framstår kaotisk og uhåndterbart, kan bli mer forståelig. Å gjøre en kjedeanalyse sammen med personen kan være til god hjelp:

Kjedeanalyse

En måte å kartlegge funksjoner bak selvskading på, er ved å gjøre en kjedeanalyse. Man kartlegger hva som utløser og opprettholder selvskading, og får gjennom dette ideer til hvordan man kan hjelpe personen å hjelpe seg selv på andre, mer konstruktive måter.

Les mer

Komplekse vurderinger ved gjentakende selvmordsatferd

Mange ungdommer og voksne med suicidalitet og selvskading har kontakt med psykisk helsevern. Særlig akuttpsykiatriske avdelinger og legevakt blir kontaktet i kriser. Det er vanskelig å skille akutte- og tilbakevendende kriser fra hverandre i en vurderingssituasjon. Forvekslingen gjør at personer med gjentakende selvmordsatferd ofte vurderes med tanke på akutt suicidalitet.

Innleggelse kan være nødvendig i akutte situasjoner. Mennesker med gjentakende selvmordsatferd kommer også i kriser som er livstruende. Samtidig kan innleggelser noen ganger opprettholde et uheldig mønster. Dette er komplekst. Stangeland skisserer noen av utfordringene behandlere kan møte i: «Terapeuters frykt kan utløse feilbehandling av suicidal ungdom«.

En anbefaling er at diagnostisk avklaring, kartlegging av selvmordstankers funksjon og utvikling av sikkerhetsplaner og behandlingsplaner bør gjøres når krisen har lagt seg.

Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunale tjenester (jf. lov om spesialisthelsetjenesten § 6-3 (lovdata.no)) og er en naturlig drøftings- og samarbeidspartner ved vanskelige vurderinger. Noen steder kan ambulant akutteam ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) kontaktes.

Pårørendeinvolvering

Å streve med selvmordsatferd er ikke bare en utfordring for individet i familiet, men preger hele familiesettingen. Det kan være svært krevende å leve tett på et menneske som stadig setter seg selv i fare.

Å være pårørende til mennesker i krise

Selvskading og selvmordsatferd påvirker ikke bare personen som strever med det, men får også stor innvirkning på livet til dem som er rundt. Pårørende må involveres i behandlingen som en ressurs, få kunnskap om hvordan være en ressurs, og selv få oppfølging og støtte.

Les mer

Særlig er barn svært utsatt. I studiene det refereres til i Barn som pårørende ved selvmordsatferd, strever en forelder med gjentakende suicidalitet. I krisen, og særlig ved innleggelse, er det svært viktig å sørge for at barna er ivaretatt. Dette gjelder ikke bare å spørre, men også aktivt å sjekke omsorgsevnen til den/dem som ivaretar barnet.

Referanser:

• Gjerden, P. (2022). I mørket er alle katter grå: om ulykkelighet og depresjon, 30.06.22, psykologtidsskriftet.no.
• Schlüter, C. (2012). Hvordan engasjere suicidale pasienter i mentaliseringsbasert behandling? Suicidologi, 17(2).
• Stangeland,  T. (2016). I skyggen av selvmordsrisiko. Scandinavian Psychologist, 3, e3.
• «Terapeuters frykt kan utløse feilbehandling av suicidal ungdom«, J. Ruud (intervju med T. Stangeland, 20.02.16, psykologisk.no)
• Tørmoen, A.J., Rossow, I., Mork, E. et al. (2014). Contact with child and adolescent psychiatric services among self-harming and suicidal adolescents in the general population: a cross sectional study. Child and Adolescent Psychiatry Mental Health 8(1), 13.
• Paris, J. (2007). Half in love with death. USA: Routledge