Behandle selvskading

Hva gjør du ved livsfare?

Når en person er i livsfare, er det viktig å gjøre noe raskt for å ivareta personens sikkerhet. Hvis personen bekrefter konkrete planer om selvmord, eller du får en dårlig magefølelse, må du ta kontakt med hjelpeinstanser.

Dersom du jobber i kommunale tjenester, kontakt:

• 113 eller legevakt: tlf. 116 117
• fastlege (dersom den er tilgjengelig for rask hjelp)
• lokale akutt-ambulerende team ved distriktspsykiatriske sentre (der det finnes)

Jobber du i spesialisthelsetjenesten, må du raskt ha en vurderingssamtale. Involver gjerne pårørende, om mulig. Noen ganger er det behov for døgninnleggelse i psykisk helsevern.

Å lytte til den enkeltes forståelse av hvilken funksjon selvskadingen har, er sentralt i behandling. Behandlingen bør tilpasses ut fra hva selvskadingen er knyttet til i den enkeltes liv. Både endring av atferd og et fokus på kommunikative og relasjonelle evner blir viktig.

Validering

Validering betyr «gyldiggjøring» eller «bekreftelse». Å få sine følelser, opplevelser og tanker gyldiggjort er viktig for den som skader seg selv eller sliter med selvmordstanker. Validering fra andre eller en selv er med på å regulere vonde og overveldende følelser.

Les mer

Ulike roller og ansvar i behandling av selvskading

Vi har forskjellige roller og ansvar når det kommer til behandling av selvskading. Helsesykepleiere, fastleger og ansatte innen psykisk helse i kommune- og spesialisthelsetjeneste kan alle behandle personer som skader seg selv.

For noen blir selvskadingen så alvorlig og omfattende at det er behov for spesialisert hjelp. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er anbefalt når selvskading er avdekket nylig, når den er alvorlig og omfattende og det er mistanke om underliggende psykisk lidelse eller selvmordsfare (jf. veiledende materiell for kommunene).

Er du usikker, har spesialisthelsetjenesten veiledningsplikt og kan konsulteres. Alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og Distriktspsykiatriske sentre (DPS) har ø-hjelpsfunksjon og kan ringes til for drøfting. Dersom det er et akuttambulerende team i ditt område, kan det være lurt med en samtale for en «second opinion». Noen akutteam ønsker henvisning fra fastlege, andre team tar inn pasienter etter en avklaringssamtale over telefon. Det kan være lurt at den som kjenner personen med selvskading godt, blir med i samtalen med akuttambulerende team.

Behandlingsmetoder ved selvskading

Dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) er de behandlingsformene som ofte brukes i behandling av selvskading. Disse tilbys i spesialisthelsetjenesten flere steder i landet. Begge retter seg mot å hjelpe personen med underliggende vansker med følelsesregulering.

Det finnes også en gruppebehandling basert på skjematerapi og dialektisk atferdsterapi (ERGT) og skjemafokusert terapi (SFT). Den som skader seg kan også få god hjelp av andre terapeutiske tilnærminger.

God behandling for selvskading handler ofte om: 

• å oppdage og vise forståelse for selvskadingens funksjon
• arbeid med å hjelpe personen å hjelpe seg selv på andre og mer konstruktive måter enn selvskading

Ivaretakelse av hjelperen

Å være oppmerksom på egne følelser, sette grenser og ivareta seg selv er en viktig del av arbeidet. God kollega- og lederstøtte, veiledning og drøfting av sak er viktig. Slik kan man unngå at egne reaksjoner (redsel, irritasjon eller avmakt) ageres ut overfor den som skader seg selv.

Ivaretakelse av hjelpere

Å jobbe med mennesker som skader seg selv eller tviler på om de ønsker å leve, vekker følelser og reaksjoner hos hjelperen. Det er vanlig å kjenne på bekymring og usikkerhet. Ivaretakelse av hjelpere er avgjørende for at de skal kunne yte sitt beste og være i jobben over tid.

Les mer

Ressurser:

• Om emosjonsregulering, traumebehandling.no
• Chatsafe – veiledning for unge om hvordan å kommunisere trygt om selvmord på nettet
• Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge

Referanser:

• Helsedirektoratet: Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging
• Miller, A. L., Rathus, J. H., & Linehan, M. (2007). Dialectical Behavior Therapy with Suicidal Adolescents. Guilford Pres
• RBUP: Tiltakshåndboka – utredning av selvskadings- og selvmordsproblematikk
• Ribe, K. & Mehlum, L. (2015). Ut av selvskading. Bergen: Fagbokforlaget
• Stänicke, L. (2021). Behandling av selvskade – hva virker, og hva virker ikke? Suicidologi, 25(3).