Forstå selvskading
Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte uten intensjon om å dø. Selvskading kan handle om å regulere sterke følelser, kan gi en følelse av kontroll og bidra til at man forflytter følelsesmessig smerte til mer håndterbar fysisk smerte.
Når en person er i livsfare, er det viktig å gjøre noe raskt for å ivareta personens sikkerhet. Hvis personen bekrefter konkrete planer om selvmord, eller du får en dårlig magefølelse, må du ta kontakt med hjelpeinstanser.
Dersom du jobber i kommunale tjenester, kontakt:
- 113 eller legevakt: tlf. 116 117
- fastlege (dersom den er tilgjengelig for rask hjelp)
- lokale akutt-ambulerende team ved distriktspsykiatriske sentre (der det finnes)
Jobber du i spesialisthelsetjenesten, må du raskt ha en vurderingssamtale. Involver gjerne pårørende, om mulig. Noen ganger er det behov for døgninnleggelse i psykisk helsevern.
Typisk alder for å begynne med selvskading er mellom 12 og 14 år, men selvskadingen kan oppstå tidligere eller senere. Vanlige former for selvskading er å kutte, stikke, slå eller brenne seg, dunke hodet eller plukke på huden og holde sår åpne. Skadene kan være overflatiske eller i verste fall livstruende.
Selvskading er tre ganger så vanlig hos jenter som hos gutter, men gutter skader seg også. Gutter kan skade seg mer indirekte, for eksempel ved å oppsøke slåsskamper, råkjøring eller lignende.
Selvskadingens funksjon
Selvskading kan fylle viktige funksjoner, som å regulere sterke og overveldende følelser og gi en følelse av kontroll. Det kan gi en identitet og fellesskap med andre, eller være en måte å kommunisere med omgivelsene.
Selvskadingstrangen utløses ofte i situasjoner med overveldende psykisk smerte. Å skade kroppen utløser kroppens egne smertestillende stoffer. Derfor opplever mange en umiddelbar lindring av sterk angst, sinne eller indre uro. Selvskading kan også brukes til å vekke følelser når man føler seg tom eller nummen.
Noen opplever at selvskading bidrar til å forflytte følelsesmessig smerte til mer håndterbar fysisk smerte, fra innsiden til utsiden. Selvskading kan brukes for å distrahere en fra vonde minner.
Oppsummert brukes selvskading for å føle seg bedre, i mangel av andre måter å regulere følelser.
Selvskading og selvmordstanker kan skape positive følelser. Man kan fantasere om selvskading eller selvmord, som en måte å unngå vanskelige følelser. Dette kan gi en følelse av kontroll i en situasjon hvor man i utgangspunktet føler svært liten kontroll: «Jeg kan i hvert fall bestemme selv om jeg skal leve eller dø.»; «Jeg bestemmer i hvert fall selv om jeg skal skade min egen kropp eller ikke.»
I noen ungdomsmiljøer kan selvskading gi status og en følelse av identitet og fellesskap. Når det er lite annet man mestrer i livet, eller man strever med å finne plassen sin sosialt, kan det å være «god» på å skade seg gi en slags mestringsfølelse og døyve en dårlig selvfølelse. For den det gjelder kan selvskadingen oppfattes som et verdighetsprosjekt.
Selvskading og selvmordsatferd kan «smitte». I sosiale medier og diskusjonsfora diskuteres selvskading åpent, og bilder av selvskading deles. På kort sikt kan deltakelse i slike destruktive fora være en måte å føle seg mindre alene på og gi en sårt tiltrengt opplevelse av fellesskap. De som er rundt noen som ser slikt innhold om selvskading, kan bekymre seg for sosial smitte og eskalering.
Selvskading kan være en måte å håndtere mellommenneskelige situasjoner. Det kan være en måte å fortelle at man har det vondt, be om hjelp og skaffe seg omsorg. Det kan også være en måte å unnslippe vanskelige situasjoner, som for eksempel krav eller forventninger.
Enkelte kan tolke selvskading som manipulasjon og et ønske om oppmerksomhet. En slik tolkning overser personens indre smerte og tar ikke høyde for at den som skader seg, ofte mangler ord for denne smerten. Personen kan streve med å be om legitime behov på en mer konstruktiv måte.
Den som selvskader, har kanskje lite erfaring med at det nytter å be om hjelp på andre måter. Ofte har de erfart og blitt forsterket på at det er ved å gi uttrykk for et selvmordsønske, eller skade seg, man blir hørt og får støtte.
Tolker man personens selvskading som «bare et forsøk på å få oppmerksomhet» kan man komme til å forsterke personens dårlige selvfølelse, følelse av verdiløshet og vonde relasjonelle erfaringer – som i sin tur opprettholder atferden.
Selvskading er selvforsterkende
Har man først begynt å skade seg, er det høy risiko for at man gjentar atferden. Dette er det flere grunner til. Som ved bruk av rus, gir selvskadingen en nevrobiologisk effekt som kan være avhengighetsskapende. Selvskading kan gi toleranseutvikling. Over tid må man skade seg mer og mer alvorlig for å oppnå samme effekt som i begynnelsen.
Omgivelsene kan uforvarende forsterke atferden gjennom at personen erfarer at selvskadingen er en effektiv måte å kommunisere med omgivelsene. Mestringsmåten vil over tid blokkere andre mestringsmåter. Selvskadingen vil fortrenge eller forhindre trening i å mestre vanskelige følelser og situasjoner på mer konstruktive måter.
Selvskadingen kan starte som følelsesregulering – utløst av sterke, uhåndterlige smerter – men kan generaliseres og få flere funksjoner.
«Smitte» eller sosial overføring
Mange unge oppgir å ha skadet seg med vilje en eller flere ganger, uten at dette er tegn på en alvorlig psykisk lidelse. I en del ungdomsmiljøer kan det forekomme «smitte» eller sosial overføring av selvskading. Ungdommene inspirerer hverandre til selvdestruktiv atferd, for eksempel via sosiale medier eller fora på internett.
Enkelte sosiale medier har forsøkt å blokkere innhold som handler om selvskadings- og selvmordstematikk. Man har funnet måter å forbigå blokkeringen på, for eksempel ved bevisst å feilstave emneknagger.
Selv om digitale fellesskap kan føre til smitte, er det også viktig å forstå hva kommunikasjonen tilbyr. De unge opplever sosialt samspill, meningsutveksling og emosjonell støtte fra opplevd likesinnede. Voksne bør vise forståelse for behovet for å delta på de digitale fellesskapene, og hvilke følelser som ligger til grunn. Samtidig er det viktig at man problematiserer at kommunikasjonen kan være triggende for en selv og andre.
Selvskading og selvmordsforsøk
Villet egenskade omfatter selvskading med eller uten suicidal intensjon. Noen personer skader seg gjentatte ganger uten ønske om å dø. Andre kan i tillegg skade seg i suicidal hensikt, eller være ambivalente.
I en norsk studie oppga cirka en tredjedel av de som hadde selvskadet, at de i tillegg hadde gjort selvmordsforsøk. Gruppa med begge typer atferd viste også mer atferdsvansker og høyere grad av psykiske helseproblemer.
Har man først begynt med selvskading, er det høy risiko for å fortsette med atferden. Etter hvert kan man gå over til flere metoder for selvskading og forgiftninger. Dette øker den medisinske faregraden. Det kan ligge like dyp smerte og suicidale ønsker bak mindre alvorlig selvskading som mer (medisinsk) alvorlige former for selvskading.
Tidlig debutalder og lengre varighet av selvskading er assosiert med en mer omfattende problematikk. Risikoen for et første selvmordsforsøk er større. I de tilfellene der atferden vedvarer, ser man gjerne at den utgjør en viktig mestringsmåte for personen. Selvskading er da ofte tegn på en underliggende psykisk lidelse og relasjonell traumatisering, og betegnes som gjentakende selvmordsatferd.
«Hva er selvskading?» – film fra Norsk psykologforening
Økning i selvskading
Man har funnet en økning i selvskading og selvmordsforsøk hos norsk ungdom, fra cirka 4% i 2002 til 16% i 2018. Stigning i depressive symptomer i ungdomsbefolkningen generelt kan bare delvis forklare denne økningen. Økningen i selvskading blant ungdom, og jenter spesielt, må forskes videre på. Sosiokulturelle fenomener, som smitte via internett og at mestringsmåten er mer «kjent», kan kanskje være en del av forklaringen.
Ressurs:
- Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge
Referanser:
- Brager-Larsen, A., Zeiner, P., Klungsøyr, O., & Mehlum, L. (2022). Is age of self-harm onset associated with increased frequency of non-suicidal self-injury and suicide attempts in adolescent outpatients? BMC Psychiatry, 22(1).
- Fulcher, J. A., Dunbar, S., Orlando, E., Woodruff, S. J., & Santarossa, S. (2020). #selfharn on Instagram: understanding online communities surrounding non-suicidal self-injury through conversations and common properties among authors. Digital health, 6.
- Hawton, K., Bergen, H. A., Kapur, N., Cooper, J., Steeg, S., Ness, J., & Waters, K. (2012). Repetition of self-harm and suicide following self-harm in children and adolescents: findings from the Multicentre Study of Self-harm in England. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 53(12), 1212–1219.
- Helsedirektoratet (2021). 7.4 Sosial overførbarhet/smitte. I Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging.
- Jarvi, S., Jackson, B., Swenson, L., & Crawford, H. (2013). The impact of social contagion on non-suicidal self-injury: a review of the literature. Archives of suicide research : official journal of the International Academy for Suicide Research, 17(1), 1–19.
- Edmondson, A. J., Brennan, C. A., & House, A. O. (2016). Non-suicidal reasons for self-harm: A systematic review of self-reported accounts. Journal of affective disorders, 191, 109–117.
- Lilley, R., Owens, D., Horrocks, J., House, A., Noble, R., Bergen, H., Hawton, K., Casey, D., Simkin, S., Murphy, E., Cooper, J., & Kapur, N. (2008). Hospital care and repetition following self-harm: multicentre comparison of self-poisoning and self-injury. The British journal of psychiatry : the journal of mental science, 192(6), 440–445.
- Miller, A. L., Rathus, J. H., & Linehan, M. (2007). Dialectical Behavior Therapy with Suicidal Adolescents. Guilford Press
- Ribe, K. & Mehlum, L. (2015). Ut av selvskading. Bergen: Fagbokforlaget
- Stänicke, L. (2021). Behandling av selvskade – hva virker, og hva virker ikke? Suicidologi, 25(3).
- Tørmoen, A. J., Rossow, I., Larsson, B., & Mehlum, L. (2013). Nonsuicidal self-harm and suicide attempts in adolescents: differences in kind or in degree? Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 48(9), 1447–1455.
- Tørmoen, A. J., Myhre, M., Walby, F. A., Grøholt, B., & Rossow, I. (2020). Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents. European Journal of Public Health.
Sist oppdatert: 15. august 2023
Utforsk videre
01.03.2023
Barn og unge og selvmordstankerSelvmord blant barn og unge er sjelden. Samtidig er det ikke uvanlig at også barn kan gi uttrykk for at de vil dø. Selvmordstanker er relativt vanlig, særlig blant barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Som hos voksne, forstår vi dette som et uttrykk for at livet oppleves vanskelig.
01.03.2023
Myter om selvmordDet finnes en rekke myter om selvmord, både i offentligheten og blant hjelpere. Vanlige myter er at det er farlig å snakke om selvmordsplaner, at kun deprimerte tar livet sitt og at det er flest selvmord blant unge menn. Myter kan forhindre god forebygging.
01.03.2023
Ivaretakelse av hjelpereÅ jobbe med mennesker som skader seg selv eller tviler på om de ønsker å leve, vekker følelser og reaksjoner hos hjelperen. Det er vanlig å kjenne på bekymring og usikkerhet. Ivaretakelse av hjelpere er avgjørende for at de skal kunne yte sitt beste og være i jobben over tid.