Barn og unge og selvmordstanker

Når vi skal forstå selvmordsatferd hos barn og unge, må vi ha flere tanker i hodet på samme tid. Når et barn gir uttrykk for selvmordstanker eller ønsker om å dø, er det ofte et signal om psykisk smerte. Samtidig må vi se utsagnet i sammenheng med barnets utviklingsnivå og øvrige livsbetingelser.

Utvikling og samspill med omgivelsene

Det er få barn og unge under 13 år som tar sitt eget liv. Forekomsten øker noe med alder, selv om den holder seg lav. Utviklingen ser ut til å gå ganske gradvis for jenter. For gutter ser det ut til å skje en markant økning rundt 16–17-årsalder.

Ungdommene vi møter i vår hverdag, har selvmordstanker på grunn av vanskelige liv, opplevelse av utenforskap, traumer, manglende mestring i hverdagen og ensomhet. Å forstå at livet i slike situasjoner kan være tungt å leve, er derfor ikke så vanskelig.

Nærdal et al., 2022

Det kan se ut til at barn og unges selvmordsatferd i større grad enn hos voksne er knyttet til stress i møte med omgivelsene, slik som vansker i familien, på skolen eller med venner. Dette er naturlig, gitt at barnet er avhengig av omgivelsene sine for å håndtere emosjonelt stress.

Barn og ungdom kan også være særlig sårbare for smitteeffekter ved selvmord, både når de opplever selvmord i familie eller blant venner, og i forbindelse med nettbruk og sosiale medier.

Normale og bekymringsverdige utsagn om døden

Barn er naturlig opptatt av døden, blant annet fordi døden jo er en naturlig del av livet. Det er ikke uvanlig at barn i barnehage- og tidlig barneskolealder i sinne eller fortvilelse kan si at de ønsker å dø.

Dette er vondt å høre, men er samtidig noe vi kan møte uten alarmberedskap. Uttalelsen alene kan ikke tolkes som et tegn på større vansker hos barnet. Dersom utsagn om å ta sitt eget liv henger sammen med omfattende vansker for barnet, kan det være grunn til bekymring.

Samtidig kan det være nyttig å huske at unges selvmordsatferd oftere er et uttrykk for å ville kommunisere smerte enn å ville dø. Voksne må forsøke å se bak atferden og skjønne hva barnet eller ungdommen egentlig trenger hjelp til.

Forebygge selvmord hos barn og unge

Det aller viktigste vi kan gjøre for å forebygge selvmord hos barn er å fremme gode arenaer for barn å vokse opp i. For kommunalt ansatte handler dette om å støtte foreldre slik at de kan være gode omsorgsgivere for barna sine, å bygge trygge nærmiljø og relasjoner i storfamilier, blant venner og i nabolag, og å fremme trygghet, tilhørighet og mestring i skole, barnehage og fritidsaktiviteter.

Alle disse er naturlige beskyttelsesmekanismer som vil kunne tre inn, eventuelt i tillegg til profesjonell hjelp, når barnet strever med livets utfordringer.

Når systemet rundt bidrar til å hjelpe barnet med å håndtere det som er vanskelig, gir det barnet en opplevelse av forutsigbarhet og mulighet til å påvirke egen virkelighet. Dette kan bidra til å øke barnets motstandskraft. På den andre siden kan manglende reguleringsstøtte, kontroll og forutsigbarhet øke barnets sårbarhet.

Derfor er det viktig at både foreldre og andre i barnets nettverk følger med og gir mer av den normale støtten, når barn gir uttrykk for økt stress.

Å snakke med barn og unge om selvmordstanker

Utforsking av selvmordstanker og -atferd bør ta utgangspunkt i en bred kartlegging av livssituasjonen til den unge. Foresatte bør involveres og bidra med sin kunnskap og forståelse. I tillegg må samtalene med barnet ta utgangspunkt i barnets kognitive kapasitet og utviklingsnivå.

Utforsking av selvmordsrisiko hos barn og unge følger for øvrig de samme prinsippene som hos voksne.

Mange opplever det vanskelig å snakke med barn om selvmord, selvmordstanker og andre alvorlige temaer. Det kan være greit å øve seg med en kollega eller lignende på forhånd. Se for øvrig snakkemedbarn.no for mulighet til å trene på utfordrende samtaler med barn og unge.

Behandling av barn og unge

Det finnes gode behandlingsmodeller rettet mot barn og unge som selvskader eller har selvmordstanker. I utstrakt bruk i Norge er dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og familieterapeutiske metoder. Les mer om behandling av selvskading.

Tiltakshåndboka fra RBUP oppsummerer den kunnskapen vi til nå har om behandling og håndtering av selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge.

Å være hjelper for barn og unge med selvmordsatferd

Å møte barn som har tanker, planer eller utfører handlinger rettet mot å skade seg eller ta sitt eget liv, er emosjonelt krevende. Det er vanlig å kjenne på uro eller frykt for at barnet skal ta sitt eget liv. Det er også vanlig å kjenne på egne og andres forventninger om å skulle gripe inn for å hindre at dette skjer.

Samtidig kan for mye fokus på sikkerhet og beskyttelse være til hinder for at barnet eller ungdommen opplever seg hørt og sett for det som er de bakenforliggende årsakene til selvmordstankene.

Som hjelper er det viktig at man jobber for å bli kjent med, romme og håndtere egne følelser. Dette innebærer et individuelt arbeid, men ikke minst også et arbeid sammen med kollegaer og i veiledning.

Ledere i ulike helse- og omsorgstjenester bør legge til rette for at arbeidskulturen gir rom for at ansatte kan reflektere over hvordan de med sine verdier, erfaringer og egenskaper fyller sin rolle som fagperson.

Ivaretakelse av hjelpere

Å jobbe med mennesker som skader seg selv eller tviler på om de ønsker å leve, vekker følelser og reaksjoner hos hjelperen. Det er vanlig å kjenne på bekymring og usikkerhet. Ivaretakelse av hjelpere er avgjørende for at de skal kunne yte sitt beste og være i jobben over tid.

Les mer

Ressurser:

• Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge
• Youth aware of mental health (YAM)
• Chatsafe – veiledning for unge om hvordan å kommunisere trygt om selvmord på nettet

Referanser:

• Morken I.S. et al. (2020). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. RBUP.
• Nærdal, T.B. mfl. (2022). Menneskemøtene i selvmordsforebyggende arbeid. Tidsskrift for Norsk psykologforening.
• Perry, B. & Winfrey, O. (2021) What happened to you?: Conversations on Trauma, Resilience and Healing. UK: Pan Macmillan.
• RBUP (2018). Tiltakshåndboka – selvskading og selvmordsatferd, tiltakshandboka.n
• Stangeland,  T. (2016). I skyggen av selvmordsrisiko. Scandinavian Psychologist, 3, e3.
• «Terapeuters frykt kan utløse feilbehandling av suicidal ungdom«, J. Ruud (intervju med T. Stangeland, 20.02.16, psykologisk.no)
• Walby, F.A. et al. (2022). Selvmord under og etter kontakt med psykisk helsevern for barn og unge 2008 til 2018 – en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.