Artikler

Frida er 16 år og går i 10. klasse. Hun har gått fra å være aktiv i timene og med venner til å virke innesluttet og tankefull. Den siste tiden har hun vært stadig mer aktiv på sosiale medier. Hun har sett bilder og filmer av alvorlig selvskading, og er redd hun selv skal miste kontrollen.

Ved selvmord blant elever på en skole, i et ungdomsmiljø eller på en institusjon, kan det være en fare for at flere personer i samme miljø tar sitt eget liv. Hvordan unngå en slik situasjon? Her følger råd om hvordan kommuner, tjenester, skoler eller institusjoner kan håndtere situasjoner der man er redd for at flere liv kan gå tapt.

Rus kan dempe psykisk smerte og håpløshet i øyeblikket, men kan også øke risikoen for selvmordsatferd. Rus svekker den kritiske sansen og øker sannsynligheten for impulsive handlinger.

Å miste en nær person i selvmord er en av de vanskeligste måtene å miste noen på. I tillegg til sjokk kan mange etterlatte etter selvmord oppleve skyld, skam og sinne. Flere sitter igjen med spørsmål de aldri får svar på.

Å jobbe med mennesker som skader seg selv eller tviler på om de ønsker å leve, vekker følelser og reaksjoner hos hjelperen. Det er vanlig å kjenne på bekymring og usikkerhet. Ivaretakelse av hjelpere er avgjørende for at de skal kunne yte sitt beste og være i jobben over tid.

Selvskading og selvmordsatferd påvirker ikke bare personen som strever med det, men får også stor innvirkning på livet til dem som er rundt. Pårørende må involveres i behandlingen som en ressurs, få kunnskap om hvordan være en ressurs, og selv få oppfølging og støtte.

En måte å kartlegge funksjoner bak selvskading på, er ved å gjøre en kjedeanalyse. Man kartlegger hva som utløser og opprettholder selvskading, og får gjennom dette ideer til hvordan man kan hjelpe personen å hjelpe seg selv på andre, mer konstruktive måter.

Det finnes antakelser om et høyt antall selvmord blant visse minoritetsgrupper. Dette er forenklet og stemmer ikke alltid med virkeligheten. På statistisk nivå har noen grupper større risiko for selvmordsatferd, men tallene må tolkes med forsiktighet. Som hjelper må man imidlertid være bevisst utfordringer ved å være i en minoritetsgruppe.

Å leve med en mor eller far som vurderer å ta livet sitt, eller som skader seg selv, er potensielt traumatiserende for et barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og kan hjelpe å skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men ofte må helsepersonell bistå i krisen.