Artikler

Å leve med en mor eller far som vurderer å ta livet sitt, eller som skader seg selv, er potensielt traumatiserende for et barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og kan hjelpe å skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men ofte må helsepersonell bistå i krisen.

Helsepersonell vil kunne oppleve å miste en pasient eller bruker i selvmord. Det er noe av det tyngste man kan oppleve i karrieren. Når selvmord skjer, er det normalt for hjelpere å føle sorg, tvil og skyld.

Selvmord blant barn og unge er sjelden. Samtidig er det ikke uvanlig at også barn kan gi uttrykk for at de vil dø. Selvmordstanker er relativt vanlig, særlig blant barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Som hos voksne, forstår vi dette som et uttrykk for at livet oppleves vanskelig.

Validering betyr «gyldiggjøring» eller «bekreftelse». Å få sine følelser, opplevelser og tanker gyldiggjort er viktig for den som skader seg selv eller sliter med selvmordstanker. Validering fra andre eller en selv er med på å regulere vonde og overveldende følelser.

Det finnes en rekke myter om selvmord, både i offentligheten og blant hjelpere. Vanlige myter er at det er farlig å snakke om selvmordsplaner, at kun deprimerte tar livet sitt og at det er flest selvmord blant unge menn. Myter kan forhindre god forebygging.