Å være pårørende til mennesker i krise

Hvordan er det å være pårørende?

Å være pårørende til mennesker i krise, en som selvskader eller har selvmordsatferd, er blitt beskrevet som en tilstand av utmattende ansvar og stress. Når et menneske du er glad i skader seg selv eller uttrykker selvmordstanker, kan det vekke eksistensielle spørsmål og sterke reaksjoner:

• Fortvilelse: «Det er så vondt å se ___ ha det sånn.»
• Avmakt: «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til? Hvorfor er ikke min støtte nok?»
• Skam: «Hva sier det om meg, hvis personen som er min nærmeste, ikke vil leve lenger?»
• Skyldfølelse: «Hvis jeg bare hadde vært snillere/mer til stede/klokere/mindre oppfarende…»
• Sinne: «Hvordan kan ___ gjøre dette mot meg?»
• Håp: «Nå får ___ behandling, da går det sikkert snart bra.»
• Skuffelse: «Er vi der igjen…?»

Pårørende er i risiko for utvikling av egne psykiske vansker, inkludert egen egen selvmordsatferd.

Pårørendes reaksjoner påvirkes av relasjonen

Noen pårørende kjenner på et sterkt behov for å beskytte den som har selvmordsatferd. De vil strekke seg langt for å hjelpe personen med å unngå negative følelser, stress og krav. Andre kan reagere med å bli sinte eller grensesettende. De blir opptatt av å formidle krav til hvordan situasjonen burde håndteres på en bedre måte. Andre tar avstand og trekker seg unna. I familier vil gjerne familiens naturlige dynamikk komme ekstra tydelig til syne ved selvmordsatferd.

Hvilke reaksjoner man har som pårørende, påvirkes av hvilken relasjon man har til den som strever. Ulike roller gir ulike forventninger og perspektiver. Foreldre og kjærester/ektefeller kan særlig kjenne på sterk skyld og skam, i tillegg til en særlig sterk opplevelse av ansvar. Ofte kan det være lettere for venner og kollegaer å kunne være positive støttepersoner, fordi disse relasjonene kan være mindre komplekse.

Barn som er pårørende til selvmordsatferd er en særlig sårbar gruppe og trenger ofte egen ivaretakelse. At de viktigste i livet vurderer å dø kan påvirke barnas utviklingsoppgaver og psykiske helse senere i livet.

Barn som pårørende ved selvmordskriser

Å leve med en mor eller far som vurderer å ta livet sitt, eller som skader seg selv, er potensielt traumatiserende for et barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og kan hjelpe å skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men ofte må helsepersonell bistå i krisen.

Les mer

Pårørendes reaksjoner i møte med hjelpere

Der man som pårørende ofte tar seg sammen i møte med en som strever, slipper man kanskje litt opp overfor hjelpere. Fortvilelsen kan komme til uttrykk både som sårbarhet, men også som sinne, kritikk eller bønn om at noen må ta ansvar.

Profesjonelle hjelpere har trening i å møte sårbarheten, men det er viktig at man også forstår og møter sinnet og frustrasjonen på en konstruktiv måte.

I de aller fleste tilfeller kan og bør pårørendes reaksjoner forstås som forsøk på å hjelpe å hindre gjentakelse av selvmordsatferd eller selvskading, og som en måte å håndtere en svært vanskelig situasjon for familien og nettverket.

Hvem er pårørende?

Alle som er glad i en person som selvskader eller har selvmordsatferd, kan regnes som pårørende. Det kan være barn, foreldre, søsken, ektefelle/kjæreste, annen familie, venner, kollegaer, og så videre.

Det er den som strever som selv skal definere sin(e) pårørende når vedkommende mottar helsehjelp.

→ Se Helsedirektoratets pårørendeveileder om utpeking av pårørende.

Dersom pasienten ikke ønsker pårørendestøtte, anses dette som en risikofaktor i seg selv. Det kan være at pasienten er i selvmordsmodus, eller har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Andre ganger opplever pasienten ikke å ha noen å lene seg på. Utforsk uansett hva som ligger til grunn, og se om det er noen som kan involveres, for eksempel naboer, besteforeldre, venner eller kolleger.

Samtidig skal vi som hjelpere være klar over at det kan være mennesker som opplever å være pårørende uten å være oppgitt som det. Disse kan også ha behov for støtte og informasjon. Taushetsplikten må respekteres, men er ikke til hinder for å gi generell informasjon om det å være pårørende.

→ Les mer om pårørendes rettigheter på helsenorge.no.

Noen ganger kan pårørendes reaksjoner og atferd være til hinder for pasientens bedringsprosess. Da kan tett involvering av pårørende i behandlingen vurderes å være uheldig. I slike tilfeller er det viktig at helsepersonell gir god informasjon om sine vurderinger og legger til rette for at de pårørende får tilbud om oppfølging. Eksempler på løsninger er at de får samtaler med kollegaer som ikke er involvert i behandlingen, eller at man bistår med å henvende seg til kommunale tjenester, støtteforeninger eller lignende.

→ Se film om hvorfor og hvordan involvere pårørende i behandling  (NSSF)

Pårørendes oppgaver

I filmen under beskriver Arne Holthe pårørendes fem oppgaver. Her følger en tilpasning til pårørende ved selvmordsatferd:

1. Kunnskapskilde

Pårørende kan gi uvurderlig kunnskap om den som strever, som kan bidra til bedre forståelse av vedkommendes vansker og være til hjelp for behandlingen. I en læringsanalyse etter gjennomførte selvmord oppga de etterlatte mer alvorlig sucidial historikk enn det pasienten selv hadde uttrykt. Pårørende kan også gi grunner til å leve som kan være med på å vekke håp, for eksempel å utfordre pasientens tanker om å være en belastning.

2. Beskytter

De færreste pasienter eller brukere i norsk helsevesen er innlagt på sykehus, heller ikke når de strever med selvskading eller selvmordsatferd. Behandlingen er noen ganger avhengig av at noen følger opp hjemme. Her er pårørende en viktig ressurs, og det er viktig å legge til rette for et godt samarbeid. Noen ganger tar pårørende på seg rollen som pasientens «livsforsikring», gjennom å våke over og sikre omgivelsene. Dette er særlig viktig i tiden etter utskrivelse.

3. Trygg havn

Positive sosiale samspill kan være en viktig beskyttelsesfaktor. Pårørende utgjør pasientens nærmeste miljø, og ved gode relasjoner kan de være pasientens trygge havn.

4. Representant

Pårørende har en stemme som pasientens representant når vedkommende ikke er i stand til å ivareta seg selv, for eksempel etter selvmordsforsøk.

5. Be om hjelp 

Pårørende må, i tillegg til disse oppgavene, også få mulighet til å ivareta seg selv og egne behov. Dette kan være krevende når de øvrige oppgavene tar alt av tid og krefter, særlig når det stormer. Dette vil være en viktig beskyttelse mot utvikling av egne vansker, inkludert egen selvmordsatferd. Pårørende har rett på informasjonssamtaler med råd og veiledning.

Hva trenger pårørende?

Som hjelpere må vi sikre at pårørende blir sett og inkludert. Pårørende trenger å kunne være til støtte for den som strever. I tillegg trenger de støtte for egen del.

Kort oppsummert kan vi si at pårørende trenger fire ting:

Validering

For pårørende vil det være til stor støtte om de møter anerkjennelse og aksept for situasjonen de står i. Hjelpere må vise forståelse for sterke reaksjoner, og bidra til at følelsene kan tåles og rommes. Ord og handlinger som viser dette, har stor kraft.

Kunnskap

Pårørende trenger kunnskap om det deres kjære strever med. De trenger psykoedukasjon om selvskading og selvmordsatferd og annet pasienten strever med. De kan også trenge informasjon om utfordringen knyttet til predisjon av selvmord. Denne kunnskapen gjør det ikke nødvendigvis lettere å være pårørende, men vil kunne bidra til at pårørende kan fylle rollene sine på best mulig måte.

Pårørende trenger også faktakunnskap om hva som skal skje med pasienten videre, om behandlingsforløp, rettigheter og muligheter.

Pårørende trenger også psykoedukasjon om egne og familiemedlemmers reaksjoner. De trenger å vite at de reagerer normalt, og de trenger hjelp til å skjønne når de selv bør oppsøke hjelp.

Handlingskompetanse

Pårørende trenger å vite hva de kan gjøre for å bidra. En opplevelse av å kunne være med å påvirke situasjonen fungerer motvirkende for senere stressreaksjoner og utvikling av vansker.

I denne sammenhengen kan det være nyttig å snakke med den pårørende om opplevelsen av ansvar for å holde pasienten eller brukeren i live. For mange kan det være nyttig å presisere at alle har ansvar for eget liv, men at man som pårørende kan være til støtte.

Det kan også være nyttig at pårørende får hjelp til å reflektere over hvilke av deres handlinger og reaksjoner som er til hjelp for den som strever, og hvilke som fungerer opprettholdende for plagene. Her kan det være nyttig å holde fram holdningen om at vi bevisst og ubevisst forsøker å finne måter å håndtere ting på, men at disse måtene ikke alltid er de mest effektive. Disse refleksjonene kan gjerne gjøres med pasient og pårørende sammen.

Mange pårørende opplever god støtte i å utarbeide en kriseplan: «Hva gjør jeg som pårørende i en krise, hvem henvender jeg meg til?»

Ved alvorlige og komplekse tilstander kan det være nyttig at pårørende får delta i samarbeidsmøter, og at den pårørende har flere hjelpere å spille på.

Støtte og hjelp for egen del

Ikke minst trenger pårørende hjelp til å mobilisere støtte for seg selv. Utforsk hvem den pårørende har i sitt eget nettverk, som hun eller han kan hente støtte hos. Hva kan gjøres for å sikre avlastning, enten fra andre i privat nettverk eller fra kommunehelsetjenesten? Grupper for pårørende i regi av kommunale tjenester eller private aktører kan være gode arenaer for støtte, refleksjon og handlingskompetanse.

Ressurser:

• Pårørendeprogrammet.no
• Pårørendeveileder (Helsedirektoratet.no)
• Pårørendes rettigheter (brosjyre fra Helsedirektoratet.no)
• LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Referanser:

• de Groot, M., & Kollen, B. J. (2013). Course of bereavement over 8–10 years in first degree relatives and spouses of people who committed suicide: longitudinal community based cohort study. BMJ (Clinical research ed.), 347, f5519.
• Jensen, J. P. (2015). Selvmordsforebyggelse: Inddragelse af pårørende. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 10(2), 132.
• Suicidologi vol 26, nr 3 (2021), Etterlatte og pårørende
• Vatne, M., Lohne, V., & Nåden, D.(2021). «Embracing is the most important thing we can do» – Caring for the family members of patients at risk of suicide. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 16(1)
• 1.9 Kommunen må sikre god samhandling med og oppfølging av pårørende – veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvmord (Helsedirektoratet.no)