Kjedeanalyse

Når man gjør kjedeanalyse, tar man utgangspunkt i en konkret situasjon eller episode hvor personen har skadet seg, og kartlegger kjeden av hendelser før og etter selvskadingen. Et naturlig spørsmål å begynne med er:

• «Hva satte i gang behovet ditt for å skade deg denne gangen?»

Man kartlegger:

• Sårbarhetsfaktorer, det vil si hva som gjør personen sårbar for å skade seg selv. Dette kan for eksempel dreie seg om inntak av rusmidler, lite søvn, uregelmessig og begrenset matinntak, at personen lever i et destruktivt parforhold, er i konflikt, med mer.

• Utløsende hendelse, det vil si hva, helt konkret, som utløste at personen skadet seg selv. En utløsende hendelse ligger alltid utenfor personen. Det kan for eksempel dreie seg om at noen sier eller gjør noe som krenker personen og skaper negative følelser, en traumetrigger, et blikk, en avvisning, med mer. Forsøk å kartlegge så konkret som mulig hva som utløste.

• Tanker, følelser og kroppslige fornemmelser involvert. Forsøk å hjelpe personen å sette ord på så mye som mulig av dette.

• Konsekvenser, det vil si hva som skjer etterpå. Det kan dreie seg om positive konsekvenser som at man oppnår forståelse og trøst, eller slipper unna noe ubehagelig. Dette forsterker gjerne selvskading som en effektiv mestringsmetode. Det kan også dreie seg om negative konsekvenser, som at man føler på skam og skyld etterpå.

Eksempel på en kjedeanalyse:

Fra kjedeanalyse til løsningsanalyse

Når man gjør en kjedeanalyse med den som skader seg, hjelper man personen å trene på å legge merke til, akseptere, tolerere, sette ord på og forstå følelsene sine i en kontekst. Dersom man gjør gjentatte kjedeanalyser av selvskadingsepisoder, finner man gjerne mønstre i hva som trigger selvskading hos personen.

Selvskading er ikke noe som «bare skjer», men er et resultat av dysregulerte følelser, forståelige og legitime behov. Selvskading har viktige funksjoner som personen kan få hjelp til å forstå og fylle på andre måter.

Personen lærer seg å se indre reaksjoner i sammenheng med ytre hendelser, og kan begynne å kjenne mer kontroll over seg selv, og til syvende og sist oppnå å ha kunne ta et valg om å skade seg selv, eller gjøre noe annet for å hjelpe seg selv når noe er vanskelig.

En god kjedeanalyse munner ut i en løsningsanalyse, hvor man sammen med den som skader seg ser på alternative handlinger. I eksempelet over kunne personen fått hjelp til å finne andre måter å roe seg ned på enn å skade seg. Personen kunne øvd på å uttrykke sinne, behov og sette grenser på konstruktive måter, framfor å vende de vonde følelsene innover mot seg selv og være selvdestruktiv.