Validering betyr «gyldiggjøring» eller «bekreftelse». Å få sine følelser, opplevelser og tanker gyldiggjort er viktig for den som skader seg selv eller sliter med selvmordstanker. Validering fra andre eller en selv er med på å regulere vonde og overveldende følelser.
Behandle en selvmordskrise
Behandling av akutte selvmordskriser vil variere ut fra den enkeltes tilstand og behov for behandling og beskyttelse. Behandling kan foregå på mange arenaer og innebære ulike tiltak, avhengig av hvor hjelperen jobber.
Når en person er i livsfare, er det viktig å gjøre noe raskt for å ivareta personens sikkerhet. Hvis personen bekrefter konkrete planer om selvmord, eller du får en dårlig magefølelse, må du ta kontakt med hjelpeinstanser.
Dersom du jobber i kommunale tjenester, kontakt:
- 113 eller legevakt: tlf. 116 117
- fastlege (dersom den er tilgjengelig for rask hjelp)
- lokale akutt-ambulerende team ved distriktspsykiatriske sentre (der det finnes)
Jobber du i spesialisthelsetjenesten, må du raskt ha en vurderingssamtale. Involver gjerne pårørende, om mulig. Noen ganger er det behov for døgninnleggelse i psykisk helsevern.
Vis forståelse
Når noen er i en selvmordskrise, er det avgjørende at de blir møtt med forståelse. Det er hjelperens ansvar å legge til rette for at personen føler seg trygg og ivaretatt. Slik øker sannsynligheten for at personen tar imot hjelp.
Empatisk lytting og validering øker sjansen for at personen selv kan håndtere sin psykiske smerte. Målet er å hjelpe personen med å finne løsninger på det vanskelige som ikke innebærer å skade seg selv.
Å anerkjenne personens egen forståelse av sin situasjon er svært viktig for videre behandling og veien ut av den akutte selvmordskrisen.
Berøringsskrekk
Å lytte på en empatisk måte er ekstra viktig i møte med mennesker som strever. Samtidig er empatisk lytting vanskelig i møte med selvmordstematikk.
Hjelperen kan kjenne på avmakt og bli smittet av håpløsheten og mørket. Man kan bli redd for hva som skjer etter samtalen. I stedet for å utforske det som er vanskelig, kan hjelperen heller vektlegge det som fungerer, framgangen og ressursene hos den som strever. Dette er menneskelig og beskrives som en slags berøringsskrekk i hjelperrollen.
Det er et problem med dette. I stedet for å bli løftet av de tilsynelatende gode beskrivelsene, kan personen kjenne på enda større grad av manglende tilhørighet, ensomhet og avkoblethet. «Det jeg kjenner på er jeg helt alene om og tåles ikke av noen andre». Dette kan i verste fall øke personens psykiske smerte.
→ Podkast-episode: «Berøringsangst utbredt i møte med mennesker med selvmordstanker» med Bergljot Gjelsvik og Else Kåss Furuseth
Utarbeidelse av en sikkerhetsplan
Selvmordstanker og -impulser kan endre seg raskt. Derfor er det avgjørende at personen får hjelp til å ivareta egen sikkerhet. Behandlingen og tiltakene som foreslås, må tilpasses personen. For noen kan det innebære innleggelse i psykisk helsevern. For andre kan det bety tettere oppfølging i poliklinisk i en periode.
Sikkerhetsplaner utarbeides i spesialisthelsetjenesten når personen er i selvmordskrise.
Planen er et selvhjelpsverktøy som hjelper personer å fokusere på hva de kan gjøre dersom selvmordstankene blir overveldende, hvilke faresignaler de bør være oppmerksomme på, mestringsstrategier og hvem de kan kontakte av nære personer eller profesjonelle ved behov.
→ NSSF: film om hvordan helsepersonell og pasient kan lage en kriseplan/sikkerhetsplan
→ NAPHA: sikkerhetsplan – en metode som har selvmordsforebyggende effekt
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og selvmordsforebygging (NSSF) har utarbeidet maler for en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan inneholder trinnvise mestringsstrategier som pasienten kan bruke ved økende selvmordstanker. I en sikkerhetsplan kan bruker/pasient selv legge inn opplysninger som: varselsignaler, mestringsstrategier og hvem man kan kontakte for hjelp. Pasienter som allerede er under behandling i spesialisthelsetjenesten, bør ha utarbeidet en sikkerhetsplan i samarbeid med sin behandler som det kan tas utgangspunkt i.
Hvem og hvor?
Profesjonen og rollen du har, avgjør hvilke intervensjoner og hva slags behandling du kan iverksette. Samtaler med mennesker i en akutt selvmordskrise kan skje mange ulike steder, men rammene vil ha betydning for behandlingen som gis.
Vurdering av selvmordsatferd skal gjøres av faglig kvalifisert helsepersonell. I psykisk helsevern skal man følge de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (PDF). Retningslinjene er under revisjon hos Helsedirektoratet og vil lanseres høsten 2023.
Som helsepersonell må man følge etablerte rutiner på egen arbeidsplass. Helsepersonell har plikt til å innrette seg etter egne faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise videre der dette er nødvendig og mulig.
I førstelinjetjenesten kan det være aktuelt å tilby kortvarig psykososial oppfølging dersom det ikke vurderes som nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten, eller i påvente av oppfølging fra spesialisthelsetjeneste. Les mer om dette i veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvmord og selvskading (4.4, intervenér).
Dersom det ikke skjer ønsket endring etter en viss tid, eller selvmordsatferden og/eller den psykiske helsetilstanden forverres, bør det på nytt vurderes om det er behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten. I tråd med nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (PDF) bør det foretas en vurdering av riktig behandlings- og omsorgsnivå.
Hva bør inngå i selvmordsspesifikk behandling?
I behandling av mennesker i en akutt selvmordskrise kan man fokusere direkte på selvmordskrisen, eller behandle symptomer på psykisk lidelse der selvmordstanker er ett av symptomene. Førstnevnte kan vi kalle selvmordsspesifikke behandlingsmetoder, sistnevnte ikke-selvmordsspesifikke behandlingsmetoder.
For behandling av psykiske lidelser der selvmordstanker er et symptom, anbefales gjeldende retningslinjer og behandlingsmetoder som spesifikt rettes mot dette. Ved behandling av alvorlige psykiske lidelser vil medikamentell behandling i kombinasjon med samtaleterapi og eventuell innleggelse være viktig i en akutt selvmordskrise. Ved behandling av alvorlige psykiske lidelser må en vurdere innleggelse og medikamentell behandling i akutt fase.
Det er utviklet flere behandlingstilnærminger for selvmordsatferd og akutte selvmordskriser. Her kan du lese om noen av de sentrale fellesnevnerne for selvmordsspesifikk behandling.
Allianse eller kvaliteten på relasjonen mellom terapeut og pasient er noe av det som har størst betydning i psykoterapeutisk behandling. Allianse er en fellesfaktor på tvers av terapeutisk og teoretisk orientering. Alliansen består av tre gjensidig avhengige komponenter: det følelsesmessige båndet mellom pasient og terapeut, pasientens og terapeutens oppgaver, og terapiens mål (Bordin, 1979).
Ved selvmordskriser er det avgjørende at klienten opplever seg forstått og møtt på en måte som gjør at personen ønsker å ta imot hjelp. Mange i selvmordskrise er redde, skamfulle, ensomme, og opplever seg som en byrde. Å oppleve at et annet menneske bryr seg og aksepterer en slik en er, har stor betydning for om man åpner seg og tar imot hjelpen som tilbys. Hvordan du toner deg inn og møter pasienten, både verbalt og non-verbalt, spiller en rolle for utviklingen av alliansen.
En god hjelper lytter nysgjerrig og blir med pasienten inn i det smertefulle, samtidig som den viser at den tåler og kan romme det pasienten forteller og viser av følelser. Når pasienten føler seg validert, øker sjansen for at vedkommende kan håndtere sin psykiske smerte.
Ved å invitere til dialog om behandlingsmål og tiltak vil behandlingen bli utviklet i et samarbeid mellom hjelper og pasient. Enighet om behandlingsplanen er med på å styrke alliansen og etterlevelsen av behandlingen.
Siden behandling krever individuell skreddersøm, er det viktig å lytte til pasientens historie om hvorfor pasienten har kommet i en selvmordskrise. Her ligger ofte svaret på hva som må til av endring, behovet for hjelp og forslag til tiltak.
Å være transparent med sine tanker som hjelper, vil skape trygghet og gi nødvendig korreksjon i hjelpers forståelse. Man kan for eksempel utvikle en kasusformulering som deles med klienten, og undersøke om den gir mening for vedkommende. Har man en felles forståelse, er utgangspunktet for å utforske hva som må til for å skape endring mye bedre.
Kristin Østli har forsket på hvordan pasientens tanker om selvmord påvirker terapeutprosesser. Pasientens og terapeutens forståelse av hvorfor selvmord var blitt et tema, og hva som skulle til for å finne veier videre i livet, beskrives som deres private teori. Å anerkjenne pasientens egen forståelse av situasjonen er viktig for videre behandling og vei ut av den akutte selvmordskrisen.
Økt forståelse kan bidra til redusert frykt for egne reaksjoner og dempe den psykiske smerten. Tilpasset informasjon og dialog med klienten om hva som kan være til hjelp for å få det bedre, omtales gjerne som psykoedukasjon.
Temaer i psykoedukasjonen kan være: informasjon om kjennetegn ved en selvmordskrise, om svekket problemløsningsevne i kriser, selvmedfølelse, søvn, betydning av aktivitet, og viktigheten av å avstå fra rusmidler og fjerne tilgang på en metode.
Bistå personen med aktiv problemløsning, som kanskje kan avhjelpe opplevelsen av fastlåshet, tunnelsyn og at døden er eneste utvei.
Er det faktiske ting man kan gjøre for å endre situasjonen? Kan personen selv oppmuntres til å gjøre dette, eller bør du som hjelper bistå? Det kan handle om å kontakte NAV for gjeldsrådgivning, snakke med banken om gjeld, be om sykemelding hos lege, kontakte advokat eller snakke med en viktig person som kan hjelpe.
Forsøk å bryte store problemer ned i mindre deler, om man ikke kan gjøre noe med hele problemet på én gang. Kan noe gjøres slik at situasjonen føles litt mer overkommelig? Undersøk hva du som fagperson kan bistå med av praktisk hjelp.
Parallelt med problemløsningen bør det også framheves mestringsstrategier som kan hjelpe personen å holde ut den følelsesmessige smerten. Hva kan personen gjøre for å få det litt bedre? Er det noe som av erfaring hjelper? Bruk gjerne tid på å bli kjent med de mestringsstrategiene og de iboende ressursene pasienten har.
Svært mange med selvmordstanker rapporterer om dårlig søvn. Et viktig element av behandlingen er å hjelpe pasienten til bedring av søvnen. En søvnbehandlingsmetode er kognitiv atferdsterapi ved insomni (PDF). I perioder vil pasienten ha behov for medikamenter for å få bedret søvnen.
Rus svekker den kritiske sansen og øker sannsynligheten for impulsive handlinger, deriblant selvmordsforsøk. En betydelig prosentandel har alkohol i blodet, viser obduksjoner og tester på de som er innlagt etter selvmordsforsøk. Å hjelpe personer til å ta kontroll over rusmisbruk er et viktig tiltak for å forebygge selvmord, i tillegg til å informere om hva rus gjør med impulskontroll og følelser.
CAMS – en selvmordsspesifikk behandlingsmetode
Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS) er utviklet av David Jobes (2006) og retter seg spesifikt mot håndtering av selvmordsproblematikk. CAMS vektlegger selvmordskriser som en egen, overordnet utfordring uavhengig av psykisk lidelse og hvilken terapeutisk retning behandleren kommer fra. CAMS brukes i tillegg til andre terapiformer, og er transdiagnostisk.
→ Introduksjonsfilm om CAMS (cams-care.com)
For å kunne praktisere CAMS må man gå på kurs. Kursene gis i visse deler av spesialisthelsetjenesten. Per nå er det ingen aktive kurs. Har du spørsmål om CAMS? Kontakt RVTS Øst.
Den grunnleggende forståelsen i CAMS er at personer med selvmordstematikk er en aktiv samarbeidspartner og spesialist på egen selvmordsatferd. Man ønsker at klienten skal kjenne på autonomi, selv i en krise.
Terapeutisk allianse og motivasjon for endringsarbeid er avgjørende. I vurdering av selvmordsatferd sitter pasient og behandler ved siden av hverandre, for å tydeliggjøre samarbeidet om å skape en felles forståelse. Pasienten skal selv fylle ut vurderingen, evaluere egen fare for selvmord og delta i utarbeidelse av videre behandlingsplan og sikkerhetsplan.
Film om evidensbasert terapeutisk behandling, med David Jobes (engelsk tale):
Andre selvmordsspesifikke behandlingstilnærminger, med David Jobes (engelsk tale):
Det finnes andre behandlingstilnærminger som gir god gjenklang hos klinikere. Attempted Suicide Short Intervention Programme (ASSIP) er en av disse. ASSIP er ikke implementert i Norge.
Referanser:
- Berg, S. H., Rørtveit, K., Walby, F. A., & Aase, K. (2020). Safe clinical practice for patients hospitalised in mental health wards during a suicidal crisis: qualitative study of patient experiences. BMJ Open, 10(11).
- Berg, S. H. (2022). Vi må unngå å snakke bort pasientens smerte. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 59(4).
- Bordin, E. S. (1979). The generalizability of the psychoanalytic concept of the working alliance. Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 16(3), 252–260.
- Gjelsvik, B. (2022). Inn i krisen. Veier til å møte og forstå intense kriser og selvmordsfare. Oslo: Gyldendal
- Jobes, D. A., & Linehan, M. (2016). Managing suicidal risk: A collaborative approach. Guilford Press.
- Michel, K., & Gysin-Maillart, A. (2015). Attempted Suicide Short Intervention Program. A manual for clinicians. Hogrefe Publishing.
- «Søvnproblemer«, Norsk forening for kognitiv terapi, kognitiv.no.
- NSSF (2022). Demonstrasjonsfilm om sikkerhetsplan.
- «Terapiens bakrom«, K. Østlie (2018), psykologtidsskriftet.no.
- «Hva erfares som sikkert og trygt av pasienter i selvmordskrise?«, intervju med S. H. Berg (2020), erfaringskompetanse.no.
Sist oppdatert: 24. mars 2023
Utforsk videre
01.03.2023
Å miste en pasientHelsepersonell vil kunne oppleve å miste en pasient eller bruker i selvmord. Det er noe av det tyngste man kan oppleve i karrieren. Når selvmord skjer, er det normalt for hjelpere å føle sorg, tvil og skyld.
01.03.2023
Å være pårørende til mennesker i kriseSelvskading og selvmordsatferd påvirker ikke bare personen som strever med det, men får også stor innvirkning på livet til dem som er rundt. Pårørende må involveres i behandlingen som en ressurs, få kunnskap om hvordan være en ressurs, og selv få oppfølging og støtte.
01.03.2023
Barn som pårørende ved selvmordskriserÅ leve med en mor eller far som vurderer å ta livet sitt, eller som skader seg selv, er potensielt traumatiserende for et barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og kan hjelpe å skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men ofte må helsepersonell bistå i krisen.