Selvmord blant barn og unge er sjelden. Samtidig er det ikke uvanlig at også barn kan gi uttrykk for at de vil dø. Selvmordstanker er relativt vanlig, særlig blant barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Som hos voksne, forstår vi dette som et uttrykk for at livet oppleves vanskelig.
Selvmordssmitte
Når en ungdom tar sitt eget liv, blir mange berørt og det kan vekke ulike følelser som sorg, sinne og frykt for at det skal skje flere. Noen få ganger kan det oppstå det vi kaller en «smittesituasjon». Hva er smitteeffekt og hvordan kan man forebygge smitteeffekt ved selvmord?
Publisert: 22. mai 2024
Selvmord blant unge
Det er relativt sjelden, men tragisk når ungdom tar sitt eget liv. Selvmord blant barn under 15 år er svært sjelden. Selvmord er likevel blant de vanligste dødsårsakene blant gutter og unge menn i Norge. I noen kommuner vil en kanskje aldri oppleve at et ungt menneske tar livet sitt. I andre kommuner kan det være flere ungdomsselvmord i en gitt tidsperiode. Les mer om barn og unge og selvmordstanker.
Hva er selvmordssmitte
Et ungdomsselvmord påvirker ikke bare nærmeste familie. Også venner, skoleklasser, fritidsgrupper og arenaer via sosiale medier kan bli berørt. Fra forskning vet vi at når et selvmord skjer blant elever på en skole, i et ungdomsmiljø eller på en instutisjon, kan det være litt større fare for at flere personer i samme miljø tar sitt eget liv. Når uvanlig mange selvmord skjer i samme miljø, sosiale omgangskrets, eller innenfor samme geografiske område i løpet av en begrenset tidsperiode, kaller man det gjerne «point clusters», eller et «selvmordscluster» på fagspråket. I tabloidaviser kan dette omtales som en «bølge» eller en «epidemi» av selvmord. Et slikt tabloid språk skaper ofte frykt.
Forskning viser at når en kjent person tar livet sitt kan det, avhengig av medieomtalen, utløse risiko for imitasjon. Det er ulike eksempler på det man kaller «mass clusters» fra for eksempel USA og Japan. I Norge er media mer nøkterne i hvordan de omtaler selvmord.
Barn og ungdom er mer påvirkelige for imitasjon enn voksne. Selvmord i nær familie eller omgangskrets kan øke sannsynligheten for nye selvmord. Derfor bør man ganske raskt iverksette forebyggende tiltak når en ung person har tatt sitt liv.
Den beste forebyggingen
Når det skjer et selvmord blant unge, spres informasjonen fort og ofte i sosiale medier. Noen ganger blir usannheter og rykter spredd raskt. Hjelpere må derfor på forhånd ha tenkt på hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvem som skal gjøre hva. Rutinene bør være lett tilgjengelige og godt forankret i virksomheten i i forkant av at noe skjer. God forankring fordrer at kunnskapen er godt kjent og innarbeidet.
Dersom du jobber i et kriseteam, bør det foreligge en sjekkliste som man kan gå etter. Rektor på ungdoms- og videregående skoler bør ha en beredskapsplan ved selvmord hos en elev eller hos et nært familiemedlem til en av elevene. På kommunalt nivå anbefales kommunale handlingsplaner med spesifikke tiltak for forebygging av smitte.
Hvem er sårbare personer rundt?
Det kan være økt fare for «smitte» i avgrensede grupper av unge mennesker som strever med psykiske utfordringer. Dette kan for eksempel være ulike fora på nettet eller boinstitusjoner for unge med særskilte utfordringer.
Når det har skjedd et selvmord er en viktig oppgave å kartlegge sårbare personer. Det kan være unge som har det ekstra vanskelig; kanskje de har strevd med selvskading eller har tidligere selvmordsforsøk. Det kan være unge som har vært i konflikt med den avdøde og som derfor kan føle skyldfølelse eller oppleve beskyldninger om å ha medvirket til beslutningen om selvmord. Det kan være unge som har visst om selvmordstankene og lovet at de ikke skal forteller videre. En kjæreste som akkurat har gjort det slutt vil også kunne være sårbar og ekstra berørt av selvmordet.
Vær i forkant og snakk med ungdommene, lytt ut deres tanker om skyldfølelse og forsøk samtidig å informere om hvor komplekse mekanismene bak et selvmord ofte er.
Hva er god informasjon?
Familien til ungdommen som dør er i dyp krise. Samtidig er det en generell anbefaling at de etterlatte bør være åpne om det som har skjedd for å redusere ryktespredning. Informasjonen bør være konkret og nøktern.
Dersom en elev har tatt livet sitt, kan en lærer, rektor, helsesykepleier eller sosiallærer si utdrag fra teksten under til berørte klasser:
«Som mange av dere vet så tok «Mari» livet sitt i går kveld. Vi vet at hun hadde mange venner og bekjente som nå har det utrolig vanskelig. Vi åpner derfor ungdomsklubben hvor det er flere voksne dere kan snakke med om det som har skjedd.
Etter et selvmord kan man få mange følelser -sorg, tristhet, sinne og også skyldfølelse. Er det noe jeg kunne gjort annerledes eller var det noe jeg burde ha sett, spør mange seg om. Da er det viktig å huske på at et menneske aldri tar livet sitt på grunn av en enkeltstående årsak, en samtale eller en krangel. Det ligger sammensatte og kompliserte forhold til grunn for et selvmord. Samtidig er det lov å kjenne på at det er en meningsløs hendelse. Ikke minst fordi det alltid finnes andre utveier fra selv veldig sammensatte vanskeligheter enn å ta sitt eget liv. En av disse er å snakke om det som er vanskelig med et annet menneske. Når det vonde deles med en annen kan det føles litt lettere og mindre ensomt. En samtale med en lærer, helsesykepleier eller en annen voksen på chat-tjeneste, hjelpetelefon eller andre i nærheten kan være til mer støtte og hjelp enn man ofte tror på forhånd.»
Minnestund eller ikke?
Fra naturen av har vi behov og ritualer for å minnes den som dør. Begravelser er viktige avslutninger i de fleste kulturer. Når en ungdom har tatt livet sitt anbefales det at foreldre til venner blir med ungdommen sin i begravelsen og snakker åpent om det som har skjedd.
Når det gjelder ungdomsselvmord er anbefalingen at en ikke organiserer store minnemarkeringer. Dette kan oppleves uforståelig, krenkende og lite validerende for venner rundt. Men slike markeringer kan også gi signaler om at verdien av døden kan veie tyngre enn verdien av livet hos sårbare mennesker. Dette kan man snakke med de unge om. Det er for eksempel ikke helt uvanlig at man i løpet av livet kan se for seg sin egen død, alle de sørgende, alle de gode ordene som endelig blir sagt. For sårbare unge som for eksempel kan kjenne på stort utenforskap, blir mobbet eller strever psykisk, kan slike dagdrømmer bli enda mer reelle når man ser hvor «rosenrødt» en avdød kan bli markert. Hvis det settes i gang store minnemarkeringer kan dette på sitt verste gi mer grobunn for selvmordsatferd blant de som er særlig sårbare. En anbefaling er at alle dødsfall på en skole behandles likt, uavhengig av om dødsårsaken er kreft, bilulykke eller selvmord.
Samtaler med ungdom
Unge har færre erfaringer med at livet har oppturer og nedturer som går over eller kan løses. Videre vet ikke alle unge at vonde tanker ikke nødvendigvis fører til handlinger. Det kan være viktig å snakke med ungdom dette.
Dersom familien er åpen om at det var et selvmord, bekreft dette og utforsk om det finnes rykter som bør nøstes opp i. Ha samtalene i mindre grupper hvor du kan spørre elevene om hva de har hørt, der du kan løse opp i misforståelser og komme i dialog om meningsfulle tanker. Under er eksempler på hva som kan være tema i samtaler med ungdom:
Fortell om ulike følelser som kan dukke opp og normaliser disse: sorg og skyldfølelse, men også sinne.
Les mer om etterlatte.
Denne episoden fra NRK Super handler om følelser etter selvmord.
Se også episoden fra NRK Super om sorg etter selvmord.
Det er viktig å være tydelig på at selvmord har komplekse årsaker, og aldri skjer som følge av en grunn alene. Det er også viktig å være tydelig på at selvmord ikke er løsningen på indre smertefulle opplevelser og fastlåsthet, det finnes alltid andre løsninger. En mulighet kan være å snakke om selvmordet som en tankesykdom.
Denne episoden fra NRK Super handler om hvorfor noen tar selvmord.
Snakk om viktigheten av å være forsiktig med hva de deler på sosiale medier, at de ikke bidrar til å spre rykter også av respekt for de etterlatte. Snakk om at det de skriver kan gjøre at andre sårbare føler seg enda dårligere. Les mer her.
Fortell om sammenhengen mellom alkohol og impulsivitet og gi råd om å holde seg unna alkohol og andre rusmidler i perioder med kriser.
Noen ungdommer får munnkurv når en venn deler sine selvmordstanker. Vær tydelig på at «taushetsplikten» opphører når det står om liv og død. Unge skal ikke sitte med et slikt tyngende ansvar alene. Oppfordre også selv til å snakke med noen dersom de har eller får selvmordstanker.
Snakk om hva de unge gjør når de har det vanskelig. Lag en bank med god mestring. Eksempler på dette kan for eksempel være å ta en varm dusj, snakke med en venn, høre på musikk, gå en tur, se på Netflix, kose med et dyr, lage god mat.
Understrek viktigheten av å be om hjelp når man strever og har tunge tanker. Be dem snakke med voksne som kan lytte og problemløse med dem. De kan kontakte helsesykepleier på skolen, sosiallærer, fastlegen eller en annen trygg voksen.
Hvorfor skal vi ikke snakke om metoden?
Mange unge er nysgjerrige på hvordan man tar livet sitt. Som et ledd i smittereduksjonen er det anbefalt ikke å fortelle om metoden eller måten selvmordet ble gjort på.
Samtidig er det viktig å tilpasse seg den virkeligheten ungdommen lever i. Ofte er det slik at de unge vet hvordan selvmordet ble gjennomført. Da skapes det mindre tillit og større avstand når de voksne blir rare når spørsmål om metode kommer opp. Det er ulike måter å utforske hva ungdommen allerede vet. Man kan stille åpne spørsmål, for eksempel i en gruppesamtale på skolen, om hva de vet om det som har skjedd og gi informasjon deretter.
Informasjon til foreldrene
Dersom en skoleelev har tatt sitt eget liv, kan det være aktuelt å sende brev til foreldre, i tillegg til tiltakene direkte rettet mot elevene på skolen. Foreldrene er de viktigste støttespillerne for barna sine i tiden som følger. I brevet kan det være hensiktsmessig å få fortelle om dødsfallet, gi informasjon om hva elevene har fått vite og i hvilken form og oppfordre til at de snakker med barnet sitt om at de har fått et brev og gjerne vil lytte til barnets tanker, følelser og bekymringer i tiden som kommer.
Forslag til innhold i brevet:
- Informer foreldre om normale sorgreaksjoner hos barn for eksempel ved å vise til filmene på NRK Super.
- Tips om hvordan de kan snakke med barnet om hendelsen og hvordan de kan snakke med barnet om positive mestringsstrategier.
- Det er viktig å formidle at foreldrene er tilstede og tilgjengelige for de unge i tiden etter et selvmord. Gi informasjon om hvor foreldrene kan få hjelp til for seg, eller til sitt barn.
- Dersom de er bekymret for ungdommen sin, eller venner av ungdommen sin, informer om at det å spørre om selvmordtanker ikke leder til selvmord. Tvert i mot kan det skape en lettelse å få delt det smertefulle. Her er noen råd til deg som er bekymret.
Referanser:
- Hawton, K. (2019). Identifying and responding to suicide clusters. Public Health England
- Johansen, K. (2012). Papagenoeffekten. Aftenposten Innsikt
- (2022) National guidance for identifying and responding to a suicide cluster. Public Health Scotland
- Mattson, Å.L. (2019): Sjølvmord, smitte og 13 Reasons Why. Suicidiologi nr. 2
- Niederkrotenthaler, T. & Till, B.: Suicide and the Media: From Werther to Papageno Effects – A Selective Literature Review. Suicidologi nr. 2
- NRK super. Kort fortalt: Livsmestring
Publisert: 22. mai 2024
Utforsk videre
01.03.2023
Barn som pårørende ved selvmordskriserÅ leve med en mor eller far som vurderer å ta livet sitt, eller som skader seg selv, er potensielt traumatiserende for et barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og kan hjelpe å skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men ofte må helsepersonell bistå i krisen.
13.03.2023
Forstå selvskadingSelvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte uten intensjon om å dø. Selvskading kan handle om å regulere sterke følelser, kan gi en følelse av kontroll og bidra til at man forflytter følelsesmessig smerte til mer håndterbar fysisk smerte.
21.03.2023
Gjentakende selvmordsatferdGjentakende selvmordsatferd («kronisk suicidalitet») oppstår gjerne i ungdomsalder og varer ofte i flere år. Selvmordsatferden har utviklet seg til en måte å mestre livet. Suicidaliteten kan forekomme samtidig med en personlighetsforstyrrelse, ved komplekse traumelidelser, psykoselidelser eller utviklingsforstyrrelser. Det finnes flere behandlingstilnærminger med god effekt.